| |
Klikk
på
linkene nedenfor for mer informasjon.
Vaksinasjon
Kastrering
ID-merking
Ormebehandling
Flått
(skaubjønn)
Huggormbitt
Forsikring
Utenlandsreise med kjæledyr
Vaksinasjon
Vi anbefaler årlig vaksinering av alle
hunder, katter og ildere. Alle dyr får en grundig helsesjekk
før hver vaksine.
Ved å vaksinere hjelper vi dyret med å bygge opp sitt eget
immunforsvar mot forskjellige smittsomme sykdommer. Det er viktig at
dyret er frisk når den blir vaksinert for å få en god
respons på vaksinen. Nyfødte dyr får immunstoffer
fra moren gjennom råmelk. Dersom moren er vaksinert, er de
nyfødte dyrene godt beskyttet den første levetiden.
Immunstoffene blir gradvis
brutt ned i løpet av noen måneder.
NB. De fleste kenneler og kattepensjonat krever vaksinering av hund og
katt før et opphold. For at ditt dyr skal få optimal
beskyttelse anbefaler vi at vaksineringen skjer senest 2 uker
før
oppholdet, da har kroppen nok tid til å danne immunstoffer.
Vaksinasjon av hund:
Vi anbefaler vaksinering av valper ved 12-ukers alder. Dersom
tispa ikke er vaksinert, eller det er mye smitte i miljøet, kan
det være behov for vaksine ved 8
ukers alder som første vaksine. Ved
tidlig vaksinering, brytes vaksinen ned av immunstoffene valpen har
fått fra tispa. Valpen må vaksineres igjen ved 12-uker for
full effekt.
Vi anbefaler videre vaksinering ved ettårsalder og
deretter
årlige revaksiner.
Vaksinene som blir brukt gir beskyttelse mot parvovirus, smittsom
leverbetennelse, valpesyke og kennelhoste.
Parvovirus kan gi en meget kraftig
diaré, spesielt hos valper - der infeksjon kan føre til
dødsfall. I miljø med sterkt smittepress, eller hos
valper med uvaksinert mor bør valpene vaksineres ved 8-uker
alder. Om tispa vaksineres kort tid før parring er valpene
beskyttet. Vaksinen gir dokumentert beskyttelse i 3 år.
Smittsom
leverbetennelse er en akutt meget smittsom sykdom, som kan
føre til dødsfall - spesielt hos valper. Symptomer kan
være feber, oppkast og buksmerter. Uvaksinerte hunder kan
være friske smittebærere. Vaksinen gir dokumentert
beskyttelse i 3 år.
Valpesyke er en meget farlig
virussykdom med høy dødelighet. Symptomer kan være
oppkast, diaré, anfall og kronisk betennelse i nervesystemet.
Den norske hundepopulasjonen er godt gjennomvaksinert, og det har ikke
vært utbrudd i Norge på lang tid. Vaksinen gir dokumentert
beskyttelse i 3 år.
Kennelhoste er en samlebetegnelse på smittsome
luftveisinfeksjoner, forårsaket av flere virus og bakterier som
gir liknende symptomer. Utbrudd skjer som oftest når mange hunder
er samlet på ett sted, som for eksempel på kennel eller
på utstillinger. Symptomer er ofte langvarig tørrhoste,
vanligvis uten feber, men smittede hunder kan få komplikasjoner
som bronkitt eller
lungebetennelse. Vaksinen gir dokumentert beskyttelse i 1 år.
Hunder som er vaksinert kan bli smittet, men får som regel
mildere symptomer og kortere sykdomsforløp.
Vaksinasjon av katt:
Vi anbefaler at katter vaksineres fra 12-ukers alder og revaksineres
etter 3-4 uker for å få en sterk immunologisk respons,
deretter anbefaler vi årlige revaksinasjoner.
Katter kan vaksineres mot kattepest (parvovirus) og smittsom
luftveisinfeksjon (herpesvirus, felint calicivirus og
klamydiainfeksjon).
Kattepest er en alvorlig sykdom
der kattens hvite blodceller minsker i antall og dermed også
kattens naturlige forsvar mot infeksjon. Symptomer er feber,
sløvhet, oppkast, diaré og manglende matlys. I alvorlige
tilfeller kan sykdommen være dødelig om den ikke blir
behandlet. Viruset kan overleve lenge i miljøet og er relativt
vanlig i Norge. Utbrudd av sykdommen skjer i områder der få
katter er vaksinert. Vaksinen gir dokumentert beskyttelse i 3 år.
Smittsom luftveisinfeksjon (katteinfluensa)
er en samlebetegnelse på sykdom forårsaket av forskjelige
virus og bakterier som gir symptomer fra øyne og øvre
luftveier hos katt. Vaksinen mot luftveisinfeksjon gir beskyttelse
både mot herpes og calici virus. Vaksinen gir beskytelse i 1
år.
Kattens herpesvirus er ikke
smittsomt for menneske. Sykdommen gir kraftige
forkjølelsesymptomer med feber, rennende øyne og nese.
Herpesinfeksjon kan være dødelig, spesielt for
kattunger. Vaksinert katter kan bli smittet, men får da mildere
symptomer. Utbrudd skjer i stressende situasjoner som fødsel og
opphold på kattepensjonat.
Kattens calicivirus gir
liknende symptomer som herpes, men kan i tillegg forårsake
alvorlig lungebetennelse og sår på tunge og i
munnslimhinnen.
Kattens klamydia forårsakes
av en liten intracellulær bakterie, som også kan smitte til
menneske. Bakterien er følsom for rengjøringsmidler,
så god hygiene begrenser smitte til mennesker. Symptomer er
renende øyne og nese. Kattunger rammes hardere enn voksne
katter. Utbrudd skjer som regel i kattetette områder som på
kattepensjonat eller på utstillinger og oppdrett.
Vaksinasjon av ilder:
Ilder kan smittes av valpesyke og bør
derfor vaksineres årlig. Det finnes egne vaksiner til bruk
på ilder.
Rabiesvaksinering se Utenlandsreise med kjæledyr
Til toppen
Kastrering
Kastrering av katter:
Vi anbefaler kastrering av alle hunn- og hannkatter som ikke skal
brukes i avl. Kastrering er eneste måte å sikkert forhindre
uønsket parring, drektighet og kjønnsatferd. Hannkattene
blir roligere, mer hjemmekjære, markerer ikke og slåss
betraktelig mindre - noe som gjør dem mindre utsatt for
infeksjonsykdommer. P-piller øker risiko for ondartet kreft i
juret opptil tre ganger, og er ingen god løsning for å
forhindre uønsket brunst og drektighet. Drektige katter
som får p-piller har stor risiko for å få misdannede
kattunger og få problemer ved fødsel. Kastrering er den
eneste gode løsningen som ivaretar hunnkattens gode helse.
Kastrerte katter lever gjennomsnitlig lenge enn ukastrerte katter.
En bivirkning av kastrering er vektøkning. Ved å fjerne
testikler/eggstokker reduseres stoffskiftet og matlysten
øker, det vil si at katten spiser mer og legger fortere på
seg av det den spiser. Ved tilpasset fôring kan man forebygge
denne uønskede bivirkningen. Overvekt hos katt øker
risikoen for blant annet sukkersyke, urinveisproblemer og leddsmerter.
Vi anbefaler kastrering rundt 6 måneders alder.
Kastrering av hunder:
Det er et generelt forbud mot kastrering av hund i Norge
(Dyrevernloven, kapittel 2, paragraf 13). Unntak fra loven gjelder ved
særlige bruksgrunner (eksempel førerhund) eller ved
medisinske tilstander. Atferdsproblemer, livmorbetennelse og sykdom i
prostata eller
kjønnsorganer er eksempler på gyldige grunner
til å kastrere hannhunder og tisper.
Kastrering av
kaniner:
Kaniner er sosiale dyr som trives best i fellesskap med andre kaniner.
Dersom man ønsker å ha hunn- og hanndyr sammen må
man kastrere dyrene for å unngå store mengder avkom og
atferdsproblemer.
Hannkaniner
er territoriale og slåss med andre hanner, kastrering
demper denne atferden. Etter kastrering er hannkaniner
reproduksjonsdyktige i 2-4 uker, og bør holdes separert fra
hunner i denne perioden.
Hunnkaniner
har meget stor hormonproduksjon. I vill tilstand lever
kaniner i 2-3 år og produserer mange kull i løpet av disse
årene. Kaniner som holdes som kjæledyr kan bli over 10
år med riktig stell og fôring. Ved 5-års alder
har over 80 % av alle hunnkaniner kreft i livmor. Vi
anbefaler derfor
å kastrer alle hunnkaniner som ikke brukes i avl før
2-års alder.
I tillegg kastrerer vi ildere og smågnagere ved Sarpsborg
smådyrklinikk.
Til toppen
ID-merking
Vi
anbefaler
å ID-merke alle hunder og katter, enten med microchip eller
øretatovering. Fra 3. juli
2011 regnes kun microchip som gyldig
ID-merking! Dyr merket med microchip blir registrert i
Dyreidentitet.
Ved å merke dyret, kan vi komme i kontakt med riktig eier
dersom vi får inn et eierløst dyr. Veterinærer og
politi har avleser for
microchip.
Ved innførsel av dyr til Norge er det krav om gyldig ID-merking.
Ved endring av adresse eller telefonnummer er det viktig å gi
beskjed til Dyreidentitet, slik at registert er oppdatert. (www.dyreidentitet.no)
Til toppen
Ormebehandling
1. juli 2009 ble all
ormebehandling til
hund og katt reseptpliktig, det vil si at du må kontakte
veterinær for å få ormekur til ditt kjæledyr.
Spolorm:
Hos voksne hunder er forekomsten lav, men den
antas å være høyere hos valper og unnghunder i
oppdretts- og kennelmiljø. Parasitten antas å være
relativt vanlig hos utekatter og spesielt hos unge katter. Hos drektig
tispe kan parasitten smitte til valpene før fødsel, og
hos både hund og katt kan parasitten smitte gjennom morsmelk.
Spolorm fra hund kan fremkalle sykdom hos menneske.
Infeksjonen er som oftest uten symptomer, men ved massiv infeksjon kan
dyrene få brekninger, diaré og oppkast. Valper kan
få symptomer fra luftveiene på grunn av vandrende larver,
og i alvorlige tilfeller væske i buken.
Valper og kattunger bør behandles før de forlater
oppdretter. Første behandling i løpet av 3. leveuke og
regelmessig frem til 12. leveuke, tispe/kattemor behandles samtidig.
Derom drektige eller diegivende dyr skal behandles er det viktig
å informere veterinæren, siden ikke alle ormemidler er
trygge å bruke i slike tilfeller.
I miljø med stort smittepress bør
individer behandles
rutinemessig, øvrige hunder og katter behandles ved behov og
eventuell påvisning av orm.
Bendelorm:
Hos hund er bendelorminfeksjon lite utbredt,
men kan forekomme i områder med høyt smittepress og
tilgang på infiserte mellomverter. Hos utekatter som jakter fugl
og mus er infeksjon vanlig, og infeksjon kan påvises blant annet
ved
å se bendelormledd i avføringen eller i pelsen.
Ved innførsel av kjæledyr til Norge gjelder egne regler
for ormebehandling. Se Utenlandsreise med kjæledyr
Til toppen
Flått
(skaubjønn)
Sykdommer som
overføres av flått er et økende problem i Norge,
blant annet som følge av mildere vintre. Flåtten trives
best i kystnære strøk, og det finnes derfor mye
flått i Sarpsborg området.
Flåttbitt i seg selv er ikke spesielt farlig, men flåtten
kan overføre mikroorganismer somkan gi alvorlige sykdommer hos
både dyr og menneske. I Norge er borreliose og
ehrlichiose/anaplasmose de mest aktuelle sykdommene.
Symptomer på borreliose hos hund kan være feber, nedsatt
matlyst, halthet som varierer mellom ulike ben. Symptomene kan
oppstå lenge etter flåttbittet.
Ehrlichiose/anaplasmose hos hund kan gi høy feber, nedsatt
matlyst og slapphet, i tillegg kan det gi symptomer fra nervesystemet
og fordøyelsesystemet.
Katt er mindre utsatt for smitteoverføring fra flått, og
det er påvist få tilfeller med borrelia og
ehrlichia/anaplasma. Vi annbefaler alikevel fjerning av flått
på katt på grunn av mulighet for smitteoverføring og
ubehag katten kan føle ved et stort flåttanngrep.
Ved å fjerne flåtten første 24 timer etter den har
festet seg, reduseres risikoen for smitteoverføring
betraktelig.
For å hindre smitte og ubehaget ved flåttanngrep kan man
bruke flåttmidler. Det finnes gode og trygge produkter til hund
og katt som
har drepende effekt på flått. Alle preparatene er reseptpliktige.
Til hund finnes halsbånd som
har effekt i 5-6
måneder (full effek fås etter omtrent 1 uke) og "spot
on" produkter (dråper man drypper på hundens hud og
som gir
full
effekt etter 1-2 døgn) som varer i 4-5 uker
avhengig av preparat.
Preparater godkjent i Norge: Scalibor® (halsbånd), Exspot® (redusert
effekt ved bading), Bayvantic® (virker i tillegg avvisende), Frontline® og Prac-tic®.
Til katt finnes kun ett produkt: Frontline® som gir ca 4 ukers
beskyttelse mot flåttanngrep.
Alle produktene har i tillegg effekt mot andre utvendige parasitter.
Ved utenlandseise kan hunder og katter være utsatt for smitte av
andre flåttbårne sykdommer, og bør alltid behandles
med midler mot utvendige parasitter. Se Utenlandsreise med kjæledyr
Til toppen
Huggormbitt
Hvert år
dør dyr av huggormbitt. Huggormen er aktiv fra april til
september, og det er særlig tidlig i sesongen de fleste og
alvorligste tilfellene av huggormbitt skjer.
Huggormbitt hos hund og katt kan være livstruende. Dersom ditt
dyr er bitt er det viktig å holde det i ro (om mulig bær
dyret til bilen, store hunder bør gå rolig) og komme seg
umiddelbart til nærmeste veterinær. Giften fra huggorm kan
føre til sjokk (bleke slimhinner, svak puls, rask og overfladisk
respirasjon og kollaps).
Hunder blir oftest bitt i hoderegionen. Store hevelser i hode/hals kan
klemme sammen luftrør og føre til pustebesvær.
Katter blir oftest bitt i poten.
Hos veterinæren får dyret intravenøs
væskebehandling, medisiner, oksygentilførsel ved
pustebesvær og blir overvåket.
Huggormbitt kan gi senskader i form av skade på nyrer og andre
indre organer. Jevnlig kontroll, eventuelt med blodanalyse, i de
første månedene etter et bitt anbefales.
Til toppen
Forsikring
Vi anbefaler
at du forsikrer din hund eller katt. Ta kontakt med ditt
forsikringselskap for tilbud på veterinærforsikring. Ved
sykdom eller skade kan veterinærutgiftene ofte bli høye,
og
ved å ha forsikring trenger ikke det økonomiske stå
i veien for riktig diagnostikk og den beste medisinske eller kirurgiske
behandling.
Til toppen
Utenlandsreise
med kjæledyr
Økende
utenlandsreising, import av dyr og dessverre smugling av levende dyr og
animalske produkter øker risikoen for å bringe smittsomme
sykdommer til Norge. Regelverket setter krav til vaksinering mot rabies
og behandling mot revens lille
bendelorm (Echinococcus multilocularis)
ved innførsel av dyr til Norge. Både rabies og
echinokokker kan smitte fra dyr til menneske.
Revens lille
bendelorm kan bruke hund og katt som hovedvert,
hovedverten viser ikke spesielle tegn på smitte. Dersom mennesker
blir smittet ved for eksempel å spise bær eller sopp som er
infisert, vil bendelormen gjennomføre deler av livssyklusen i
våre organer. Forandringene som skjer i menneskekroppen ved en
infeksjon kan føre til alvorlig sykdom og i noen tilfeller
død. Små barn er spesielt utsatt for smitte.
Dyr som oppholder seg lovlig i Sverige
kan fritt inføres til Norge.
Dyr som skal inn i Norge fra Storbritannia
og Irland skal ha gyldig pass med navn på dyrets eier,
beskrivelse av dyret og dokumentasjon på gyldig ID-merking. Dyret
må behandles mot ekinokokkose i løpet av siste 10 dager
før innførsel, behandlingen skal gjentas senest 7 dager
etter innførsel. Begge behandlingene skal gis av veterinær
og dokumenteres i passet.
Fra resten av EU
kreves gyldig pass, tilsvarende behandling mot
bendelorm som ved inførsel fra Storbritannia og Irland. I
tillegg skal dyret være vaksinert mot rabies med en inaktivert
vaksine. Det skal foreligge svar fra godkjent laboratorium på
blodprøve tatt tidligst 120 dager etter siste rabies vaksine og
senest den dagen vaksinasjonens gyldighet utløper (p.t. 1
år). Blodprøvesvaret skal dokumenteres i passet av
veterinær. Overskrides fristen for revaksinering, må det
tas ny
vaksine og ny blodprøve.
Man
bør
beregne ca 6 måneder fra første vaksine til dyret er
reiseklart.
Fra andre deler av verden gjelder
egne regler
for innførsel av kjæledyr. Eget regelverk gjelder
også ved import av dyr yngre enn 3 måneder.
Kilde:
www.mattilsynet.no
NB! Regelverket bestemt av mattilsynet gjelder ved import av
dyr til Norge, ved utførsel til andre land, kan repektive land
ha egne og andre krav. Eier er ansvarlig for å tilfredstille
kravene til eksport av dyr.
I tillegg til sykdomsforebygging regulert av
myndighetene, er det også andre tiltak dyreeier bør ta
stilling til.
Det anbefales at hunder er fullvaksinert mot valpesyke, smittsom leverbetennelse og
parvovirus.
Hunder som skal til middelhavsområdet er spesielt
utsatt for Leishmaniose.
Sykdommen forårsakes av en parasitt som overføres fra
blant annet flått og sandfluer. Sykdommen kan også smitte
til mennesker. Hos hunder gir den alvorlig systemisk sykdom og
fører til død. Det finnes ingen behandling. Hunder
bør derfor beskyttes mot insekter og flått.
Leptospirose forårsakes av en bakterie som kan smitte
gjennom blant annet direkte kontakt mellom dyr og mennesker. Bakterien
kan gi alvorlig sykdom hos både hund og menneske. Vanlige
symptomer hos hund er diaré, oppkast og nedsatt almenntilstand,
uten behandling kan sykdommen være dødelig. Man kan
vaksinere hunder mot leptospirose.
Hjerteorm er parasitter som lever i vertsdyrets hjertekammer.
Det finnes flere typer hjertormer. Fransk
hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) finnes i blant annet Frankrike og Danmark. Ormen har rev
og hund som hovedvert og snegler som mellomvert. Hunden får i seg
parasitten ved å spise infiserte snegler. Ormene kan bli 10-14 mm
lange. Symptomer kan være hoste, nedsatt matlyst, vekttap, nesatt
utholdenhet og oppkast. En infeksjon kan gi lungebetennelse og
blodpropp i hjerte og lunger. Alvorligheten av symptomene avhenger av
hvor mange ormer som finnes i hjertet. Infeksjon med fransk hjerteorm
påvises ved mikroskopisk undersøkelse etter egg i hundens
avføring, og behandles med markkur.
Dirofilaria
er en annen hjerteorm som finnes i tropiske og subtropiske
områder som for eksempel Sør-Europa
og USA. Hunder, katter og ildere kan bli smittet. Ormene kan bli
20-30 cm lange. Dyret blir smittet gjennom stikk fra mygg. Det tar
6-7 måneder fra
dyret er smittet til symptomer utvikler seg. Dersom dyret har begynt
å få symptomer, kan det være vanskelig å
behandle, så forebyggende behandling
med midler mot mygg anbefales.
I Europa (Sverige og Danmark
inkludert) finnes katteloppe.
Katteloppen er ikke noe stort problem i Norge ennå. Infeksjon med
katteloppe gir intens kløe og kan føre til
loppebitt-allergi hos hund. Det er vanskelig å bli kvitt loppene
i hjemmet, vi anbefaler derfor bruk av loppemiddel før avreise.
Til toppen
|
|
