Ormebehandling

1. juli 2009 ble all ormebehandling til hund og katt reseptpliktig, det vil si at du må kontakte veterinær for å få ormekur til ditt kjæledyr.

 

Spolorm:
Hos voksne hunder er forekomsten lav, men den antas å være høyere hos valper og unnghunder i oppdretts- og kennelmiljø. Parasitten antas å være relativt vanlig hos utekatter og spesielt hos unge katter. Hos drektig tispe kan parasitten smitte til valpene før fødsel, og hos både hund og katt kan parasitten smitte gjennom morsmelk.


Spolorm fra hund kan fremkalle sykdom hos menneske.
Infeksjonen er som oftest uten symptomer, men ved massiv infeksjon kan dyrene få brekninger, diaré og oppkast. Valper kan få symptomer fra luftveiene på grunn av vandrende larver, og i alvorlige tilfeller væske i buken.


Valper og kattunger bør behandles før de forlater oppdretter. Første behandling i løpet av 3. leveuke og regelmessig frem til 12. leveuke, tispe/kattemor behandles samtidig.


Derom drektige eller diegivende dyr skal behandles er det viktig å informere veterinæren, siden ikke alle ormemidler er trygge å bruke i slike tilfeller.


I miljø med stort smittepress bør individer behandles rutinemessig, øvrige hunder og katter behandles ved behov og eventuell påvisning av orm.

 

Bendelorm:
Hos hund er bendelorminfeksjon lite utbredt, men kan forekomme i områder med høyt smittepress og tilgang på infiserte mellomverter. Hos utekatter som jakter fugl og mus er infeksjon vanlig, og infeksjon kan påvises blant annet ved å se bendelormledd i avføringen eller i pelsen.

V

ed innførsel av kjæledyr til Norge gjelder egne regler for ormebehandling. Se Utenlandsreise med kjæledyr